Fem vanlige tallfeil i bedriftsvideo og hvordan du unngår dem

Prosent uten grunnlag

Den hyppigste feilen jeg ser i manus, er en prosentandel uten at det står hva den er prosent av. «Omsetningen økte med tolv prosent» sier lite hvis manuset ikke forteller om det gjelder hele konsernet, én avdeling eller ett kvartal. Seeren kan ikke bla tilbake, så uklarheten blir stående som en påstand.

Før du skriver tallet inn, bør du kunne svare på tre ting: hva er grunnlaget, hvilken periode gjelder det, og hva er sammenlikningen. Hvis du ikke finner alle tre i kilden, skriver du det i researchnotatet som en begrensning i stedet for å gjette.

En beslektet feil er å blande prosent og prosentpoeng. Når en andel går fra ti til tolv prosent, har den steget to prosentpoeng, men to hundre prosent er det ikke. Forskjellen virker liten på papiret, men den endrer meningen i en setning. Skriv ut begge tallene, så slipper seeren å regne selv.

• Oppgi alltid hva prosenten er prosent av
• Skill mellom prosent og prosentpoeng
• Skriv perioden ved siden av tallet

Regnskapstall fra feil kolonne

Et årsregnskap har mange tall som ligner hverandre. Driftsinntekter, resultat før skatt og årsresultat står tett, og det er lett å hente det ene når manuset egentlig snakker om det andre. Jeg ber kursdeltakerne markere hvilken linje i regnskapet hvert tall er hentet fra, og skrive linjens navn i referansearkivet.

Sjekk også om tallet gjelder inneværende år eller sammenlikningsåret. Kolonnene står ofte ved siden av hverandre, og forrige års tall er raskt limt inn i stedet for årets. Det er en liten feil som er pinlig å oppdage etter at videoen er sendt ut til ansatte eller kunder.

Til slutt: sjekk om beløpene er oppgitt i tusen eller i hele kroner. Et regnskap som viser «1 250» kan bety en million to hundre og femti tusen kroner. Enheten står vanligvis i en overskrift øverst, og den må følge med inn i manuset.

Rundingen som endrer historien

Runding er nødvendig i en video, for ingen vil høre et tall med seks sifre lest opp. Problemet oppstår når rundingen flytter tallet over en grense som betyr noe. Et resultat på 0,4 millioner som blir til «nesten en halv million» er greit, men et underskudd som runder seg til «omtrent null» kan skjule at selskapet tapte penger.

Jeg anbefaler at du runder til slutt og kun én gang, helst i selve manuset og ikke underveis i utregningene. Rund du hvert ledd for seg, kan summen ende noen enheter fra det den egentlig er. Behold det nøyaktige tallet i researchnotatet, så manusforfatteren ser hva som ligger bak formuleringen.

Bruk ord som «omtrent» og «drøyt» med omhu. De signaliserer avrunding, men de gir ikke fritak for å være presis der presisjonen betyr noe. Hvis hele poenget i en scene er at tallet passerte hundre, må manuset ikke si «rundt hundre».

• Rund én gang, i manuset
• Behold det nøyaktige tallet i notatet
• Pass på grenser som endrer meningen

Statistikk som mister sammenhengen

Statistikk blir ofte brukt uten at utvalget følger med. En undersøkelse blant femti medarbeidere i én avdeling kan ikke gjengis som «de ansatte mener», og et gjennomsnitt kan skjule store forskjeller mellom grupper. Spør alltid hvem tallene gjelder og hvor mange som svarte.

Vær også forsiktig med å slå sammen tall fra ulike kilder. Hvis to rapporter definerer et begrep ulikt, for eksempel hva som regnes som en ansatt eller en kunde, blir en sammenlikning mellom dem misvisende selv om begge tallene er riktige hver for seg. Definisjonene står som regel i et vedlegg eller en fotnote.

Når et tall bare finnes i en sekundærkilde, som en artikkel eller en presentasjon, forsøker jeg å finne originalrapporten. Finner jeg den ikke, merker jeg tallet som usikkert i notatet. Da vet manusforfatteren at det trenger en forsiktigere formulering, eller at det kan vurderes strøket.

Grafer og tall på skjermen

Mange bedriftsvideoer viser tallene som grafikk, og her oppstår egne feil. En søyle som starter på en annen verdi enn null får små forskjeller til å se store ut. En graf uten tydelig aksetekst gjør at seeren må gjette hva linjen betyr. Be grafikeren om kildeangivelse og enhet på selve skjermbildet.

Tallene i grafikken må stemme med tallene i fortellerteksten. Det høres selvsagt ut, men når manus og grafikk lages av ulike personer og endres underveis, glir de fra hverandre. En siste gjennomgang der du leser stemmen mot skjermen, tar ikke lang tid og fanger mye.

Tenk også på hvor lenge et tall står på skjermen. Hvis seeren skal ta inn tre verdier og en forklaring på fire sekunder, er grafikken for tett. Det er bedre å dele opp enn å forenkle tallet til noe som ikke lenger stemmer.

• Start akser på null der det er mulig
• Skriv enhet og kilde på skjermbildet
• Les stemmen mot grafikken til slutt

En rutine som fanger feilene

Ingen av disse feilene krever spesialkunnskap å unngå, men de krever en fast rutine. Jeg lar kursdeltakerne gå gjennom manuset med en markeringspenn og sette en egen farge på hvert tall. Deretter spores hvert tall tilbake til kilden, og hvert får en merkelapp: bekreftet, usikkert eller mangler kilde.

Det tar lengre tid enn å lese manuset gjennom én gang, og det er poenget. Tallene er det seeren husker og det kollegene siterer videre, så de fortjener mer oppmerksomhet enn resten av teksten. Faktagjennomgang gir deg ikke garanti mot alle feil, men den gjør det mye vanskeligere for dem å slippe gjennom.

På kurset øver vi dette på deltakernes egne manus sammen med instruktørene, slik at du får tilbakemelding på dine egne formuleringer og ikke bare på eksempler.

Tallfeil i bedriftsvideo skyldes sjelden vond vilje. De kommer av tidspress, kolonner som ligner hverandre og kilder som ikke er sporet tilbake til originalen. Ved å spørre om grunnlag, periode, enhet og utvalg for hvert tall, og ved å notere hva som er bekreftet og hva som er usikkert, får manuset et fundament som tåler spørsmål. Det er en jobb som lønner seg før opptak, ikke etter.