Hvordan sporer jeg et sitat tilbake til originalen?

Spørsmålet jeg får oftest

På kurset er det ett spørsmål som går igjen, uansett om deltakeren skriver for undervisningsfilm eller bedriftsvideo: hvordan kommer jeg meg fra et sitat jeg har lest i en artikkel, til det som faktisk ble sagt. Spørsmålet virker enkelt, men svaret har flere ledd, og det er i leddene feilene oppstår.

De fleste sitater i et manus har vært gjennom flere hender før de kommer til deg. Noen har kortet det ned, noen har oversatt det, og noen har hentet det fra en annen artikkel som heller ikke sjekket kilden. Resultatet er at ordlyden kan ha forskjøvet seg litt for hver runde.

I dette innlegget går jeg gjennom fremgangsmåten vi øver på i modulen om kontroll av datoer og sitater. Den er ikke avansert, men den krever disiplin og litt tålmodighet.

Start med det du faktisk har i hånden

Første steg er å notere nøyaktig hvor du fant sitatet: nettadresse, tidsskrift, utgave, sidetall eller tidspunkt i en opptaksfil. Uten dette punktet mister du sporet allerede etter en halvtime, og da begynner du på nytt.

Deretter ser du etter hvem som sies å ha sagt det, når og i hvilken sammenheng. Et sitat fra en pressemelding har en annen status enn et sitat fra en tale eller et intervju. Sammenhengen avgjør hvor du bør lete etter originalen.

Skriv også ned hva som kan være avkortet. Hakeparenteser, tre prikker og en oversettelse er alle tegn på at teksten du har foran deg ikke er første ledd i kjeden. Disse tegnene er nyttige, fordi de forteller deg hvor du må grave videre.

• Noter adresse, utgave og sidetall med en gang
• Skriv ned hvem som sier det, og i hvilken sammenheng
• Marker alt som ser avkortet eller oversatt ut

Gå bakover i kjeden, ett ledd av gangen

Når du kjenner utgangspunktet, går du bakover. Står det at sitatet kommer fra en rapport, finner du rapporten. Står det at det er sagt i en tale, leter du etter opptak eller referat fra arrangøren. Hvert ledd skal du åpne selv, ikke bare stole på at forrige ledd siterte riktig.

Offentlige dokumenter, høringsuttalelser og årsrapporter ligger ofte tilgjengelig hos utgiveren selv. Der kan du lese hele setningen og avsnittet rundt, noe som sjelden er mulig i en sekundærkilde.

Hvis du finner to versjoner med ulik ordlyd, er det en nyttig oppdagelse, ikke et problem. Da vet du at manuset ikke kan bruke begge, og du må velge den som kan etterprøves mot en primærkilde.

Datoer, navn og tall som følger med sitatet

Et sitat kommer sjelden alene. Rundt det står en dato, et navn på personen og ofte en tittel eller en stilling. Alt dette må kontrolleres på samme måte som selve ordlyden. Jeg har sett manus der sitatet var korrekt, men personen hadde byttet stilling året før.

Tall som står i sitatet, sjekker du mot kilden for tallene, ikke bare mot den som siterte dem. Er det snakk om regnskapstall eller statistikk, hører det hjemme i modulen om tall og økonomi, der vi går gjennom hvordan slike tall leses riktig.

Datoer er en egen felle. En uttalelse kan være gitt ett år og publisert et annet, og manuset skal bruke tidspunktet for uttalelsen. Notér begge datoene, så ser du forskjellen med en gang.

• Kontroller navn og stillingstittel på tidspunktet for uttalelsen
• Sjekk tall mot den opprinnelige tallkilden
• Skill mellom dato for uttalelse og dato for publisering

Når originalen ikke lar seg finne

Noen ganger kommer du til en blindvei. Kilden er fjernet, opptaket finnes ikke lenger, eller sitatet har bare ett ledd bak seg og det leddet kan ikke bekreftes. Da er det viktig å ikke gjette.

Ditt valg står mellom tre ting: å utelate sitatet, å gjengi innholdet med egne ord og tydelig kilde til den du faktisk har lest, eller å beholde sitatet med en merknad til manusforfatteren om at det er ubekreftet. Hva som passer, avhenger av hvor viktig påstanden er for videoen.

I researchnotatet skriver du hva du har forsøkt og hvor sporet stoppet. Det gir den som skriver manus et ærlig grunnlag, og det sparer neste person for å lete på de samme stedene.

Slik øver vi på det i kurset

I øvelsene får deltakerne et kort manusutdrag med fem til åtte sitater og skal bringe hvert av dem så langt tilbake som mulig. Vi går sammen gjennom hvem som kom lengst, og hvorfor noen stoppet tidlig. Det er sjelden mangel på dyktighet; oftest er det at sporet ble feil notert i første omgang.

Etterpå fører du resultatet inn i et enkelt referansearkiv, med kilde, dato for kontroll og status for hvert sitat. Det samme arkivet bruker du videre når du skriver egne researchnotater.

Jeg anbefaler å øve på egne manus fra jobb i stedet for bare kursmateriale. Da ser du raskt hvilke typer sitater du selv bruker mest, og hvor feilene dine pleier å ligge.

Å spore et sitat er stort sett å gå bakover ett ledd av gangen, notere underveis og være ærlig om hvor sporet tar slutt. Det gir ingen garanti for at alt er riktig, men det gir deg et manus der hver påstand kan følges til en kilde, og det er det en faktagjennomgang skal levere. Begynn med neste manus du har på bordet.