Slik går vi gjennom kilder og pålitelighet i kurset i høst

Hva som er nytt i modulen

Denne høsten har vi omarbeidet rekkefølgen i Kildesøk og vurdering. Tidligere startet vi med søketeknikk og kom til vurderingen mot slutten. Nå begynner deltakerne med en enkel påstand fra et manus og spør seg først hva slags kilde som ville kunne belegge den. Først deretter går de ut og leter.

Endringen kommer av det vi så i fjor: mange fant gode treff, men visste ikke helt hva de skulle bruke dem til. Når spørsmålet er stilt på forhånd, blir søket smalere og notatene kortere. Det sparer tid, og det gjør det lettere å se når en kilde faktisk ikke svarer på det manuset hevder.

Jeg underviser ikke i denne modulen til vanlig, siden jeg har ansvar for tall og økonomi. Men jeg har fulgt de to første gruppene i høst og sett hvordan de arbeider, og det er derfor jeg skriver om det her.

Modulen er fortsatt praktisk lagt opp. Deltakerne bringer egne manusutdrag, og vi bruker dem som utgangspunkt for øvelsene i stedet for ferdige eksempler.

Fra offentlige dokumenter til bransjerapporter

Kildene vi øver på, spenner fra offentlige dokumenter som høringsnotater, stortingsmeldinger og årsrapporter til bransjerapporter og faglige oversikter. De har ulik funksjon. Et offentlig dokument sier ofte hvem som har ansvar og hva som er vedtatt, mens en bransjerapport gjerne beskriver markedet sett fra dem som lever av det.

Vi går derfor gjennom hva hver kildetype egner seg til. Et offentlig dokument kan belegge en regel eller en beslutning, men sier sjelden noe om hvordan den fungerer i praksis. En bransjerapport kan gi nyttige tall, men utgiveren kan ha en interesse i hvordan tallene leses.

Deltakerne lærer å notere utgiver, utgivelsesdato og formål ved siden av selve funnet. Det tar noen minutter per kilde, men gjør at de senere kan forklare for en manusforfatter hvorfor akkurat denne kilden ble valgt.

Vi snakker også om kilder som ser offisielle ut uten å være det, for eksempel gjengivelser av rapporter på nettsider uten tydelig avsender.

• Offentlige dokumenter: hvem har utgitt, og når ble de sist oppdatert
• Bransjerapporter: hvem har bestilt og betalt for dem
• Faglige oversikter: hvilke kilder bygger de selv på

Slik vurderer vi om en kilde er pålitelig

Vi bruker en kort liste spørsmål i stedet for en poengskala. Hvem står bak kilden? Hvor har opplysningene kommet fra? Er de førstehåndsopplysninger eller gjengitt fra andre? Er kilden oppdatert i forhold til det manuset påstår? Svarene blir en vurdering i ord, ikke et tall.

Hensikten er å vise at pålitelighet ikke er en egenskap ved kilden alene. En og samme rapport kan være god nok til å belegge én setning og for svak til å belegge en annen. En tidligere regnskapstall fra et selskap er solid som regnskapstall, men sier lite om hva selskapet planlegger.

Jeg har en bakgrunn der tall ofte blir gjengitt uten at noen ser etter hvor de kom fra. Derfor insisterer jeg på spørsmålet om førstehåndskilde: finnes det et tall i en kilde, eller er det bare skrevet av noen som leste det et annet sted.

Deltakerne skriver ned svaret på hvert spørsmål, også når det er at de ikke vet. Et ærlig «ukjent» er mer nyttig for manusforfatteren enn en vurdering som lyder sikker.

Øvelsene deltakerne gjør

Hver deltaker velger tre påstander fra eget eller et lånt manus og finner minst to kilder til hver. Deretter bytter de med en annen på kurset, som skal prøve å finne en grunn til å tvile på kildevalget. Det er en rolig øvelse, uten konkurranse, men den avslører raskt hull.

Instruktørene går rundt og stiller de samme spørsmålene hele tiden: hva sier kilden egentlig, hva sier den ikke, og hvor står det. Mange oppdager at de har lest en overskrift og ikke selve dokumentet.

Til slutt skriver hver deltaker en kort vurdering av én kilde, i fritekst, på ti–femten linjer. Den leveres som del av arbeidet og kommenteres skriftlig av instruktøren.

Vi gjør dette i grupper fordi det er lettere å se andres svake punkter enn sine egne. Det gjør også at deltakerne møter ulike typer manus, fra opplæringsvideo om sikkerhet til presentasjoner av årsresultater.

• Finn to kilder til hver av tre påstander
• Bytt og utfordre hverandres kildevalg
• Skriv en kort skriftlig vurdering av én kilde

Hva modulen ikke gjør

Modulen gir deg en arbeidsmåte, ikke en garanti. Du lærer å finne kilder og vurdere dem, men ingen vurdering fjerner usikkerhet helt. Noen spørsmål har ikke gode kilder, og da er det riktig å si det i stedet for å fylle hullet.

Den erstatter heller ikke fagkunnskap. Hvis manuset handler om et tema du ikke kan, vil du fortsatt trenge noen som kan fagfeltet og som kan svare på det kilden ikke sier. Vi viser hvordan du formulerer slike spørsmål, ikke hvordan du unngår dem.

Vi gjennomgår heller ikke juridiske spørsmål om gjengivelse eller rettigheter. Det hører til andre steder, og vi sier fra når en øvelse nærmer seg noe slikt.

Til slutt: modulen tar for seg søk og vurdering. Kontroll av datoer og sitater, referansearkiv og selve manusgjennomgangen har egne moduler, og det som hører hjemme der, tar vi ikke opp her.

Hvem modulen passer for

Kildesøk og vurdering passer for deg som skriver eller bestiller manus til undervisnings- og bedriftsvideo og som vil kunne si hvor en påstand kommer fra. Du trenger ikke forkunnskaper i research, men du bør ha tilgang til et manus eller et utkast du kan arbeide med.

Mange deltakere er fagpersoner som skriver egne opplæringsvideoer ved siden av annet arbeid. De har ofte god innsikt i temaet, men mindre vane med å dokumentere hvor kunnskapen kommer fra. Modulen gir dem et språk og en rutine for det.

Andre er produsenter som mottar manus fra eksterne og trenger å vurdere om kildegrunnlaget holder før opptak. De får øve på å lese et manus som en kritisk mottaker.

Alle arbeider med sine egne eksempler. Har du et konkret manus i tankene allerede, ta det med fra første dag.

Kildesøk og vurdering handler om å stille de riktige spørsmålene før du stoler på et funn. Med påstanden først, kildetypen i mente og en kort vurdering i ord får deltakerne en arbeidsmåte de kan bruke på neste manus. Resultatet er ikke perfekt sikkerhet, men et manus der det er tydelig hva som er belagt, og hva som fortsatt er usikkert.