Slik skriver du et researchnotat manusforfatteren faktisk kan bruke

Start med hva notatet skal brukes til

Et researchnotat blir bra når du vet hvem som skal lese det og hva vedkommende skal gjøre med det. Manusforfatteren trenger ikke en samling lenker, men et dokument som svarer på noen konkrete spørsmål om temaet i videoen. Før du åpner en eneste kilde, bør du derfor skrive ned oppdraget med egne ord: hva skal videoen handle om, hvem skal se den, og hvilke påstander må manuset kunne stå inne for.

Det lønner seg å avklare omfanget tidlig. Hvis oppdraget gjelder en opplæringsvideo om rutiner i en virksomhet, kan det være nok å dokumentere de interne retningslinjene og to eller tre eksterne kilder. Gjelder det en video med tall fra regnskap eller statistikk, trenger du flere og strengere kilder. Skriv grensen inn øverst i notatet, så ingen senere tror at du har dekket mer enn du har gjort.

Jeg pleier å be om tre opplysninger før arbeidet begynner: målgruppen, hvor lang videoen skal bli og om manuset allerede finnes i et utkast. Svarene styrer hvor mye dybde notatet trenger og hvilke deler av temaet du kan la ligge.

• Formuler oppdraget i en til to setninger
• Noter målgruppe og videoens lengde
• Avklar om det finnes et manusutkast
• Skriv omfanget øverst i notatet

Samle funnene i en fast struktur

Bruk samme oppbygning hver gang, slik at manusforfatteren vet hvor han eller hun finner tingene. En enkel struktur er et kort sammendrag, deretter funnene ordnet etter tema, og til slutt kildelisten og begrensningene. Sammendraget bør kunne leses på under ett minutt og si hva du fant, hva som er sikkert og hva som er usikkert.

Under hvert funn skriver du selve påstanden i en setning, og setter kilden rett ved siden av. Ikke samle alle kildene bakerst uten kobling til påstandene. Det er nettopp koblingen mellom påstand og kilde som gjør notatet etterprøvbart, og som sparer tid når noen senere spør hvor et tall kommer fra.

Skill tydelig mellom det kilden sier og det du selv tolker. Hvis en rapport oppgir en økning på en bestemt prosent, gjengir du tallet slik det står. Hvis du vurderer at tallet er lite egnet til sammenligning, skriver du det som en egen merknad og ikke som en del av funnet.

• Sammendrag først, kildeliste sist
• Én påstand per funn, med kilde ved siden av
• Hold gjengivelse og tolkning adskilt

Angi kilden slik at andre finner den igjen

En kildehenvisning er god når en annen person kan finne samme sted uten å spørre deg. Oppgi forfatter eller utgiver, tittel, utgivelsesdato og hvor dokumentet ligger. For nettsider er det også lurt å notere når du leste dem, siden innhold kan endres. Ved lengre dokumenter oppgir du kapittel eller sidetall.

Merk hvilken type kilde det er. En offentlig rapport, en bransjeartikkel og en uttalelse fra en ansatt har ulik vekt, og manusforfatteren bør se forskjellen med en gang. Jeg bruker gjerne en enkel merking som primærkilde, sekundærkilde eller muntlig opplysning, og forklarer merkingen i en linje først i notatet.

Lagre også en kopi av det du støtter deg på, for eksempel som PDF eller skjermbilde med dato, hvis kilden kan forsvinne. Da kan du dokumentere funnet selv om siden senere endres. Husk at dette gjelder egen arbeidsbruk: følg alltid gjeldende regler for bruk og deling av andres materiale.

• Forfatter, tittel, dato og sted
• Kapittel eller sidetall ved lange dokumenter
• Merk primærkilde, sekundærkilde eller muntlig opplysning
• Ta vare på en datert kopi av kilden

Vær ærlig om det du ikke fant

Begrensningene er den delen av notatet som oftest mangler, og den som gjør mest nytte. Skriv hva du lette etter uten å finne det, hvilke kilder du ikke fikk tilgang til, og hvilke påstander som bare har én kilde. Manusforfatteren kan da velge å formulere seg forsiktig eller be om mer arbeid, i stedet for å tro at saken er avklart.

Bruk et enkelt språk for graden av sikkerhet. Jeg skiller gjerne mellom bekreftet av to uavhengige kilder, bekreftet av én kilde og ikke bekreftet. Tre nivåer er nok, så lenge du bruker dem likt gjennom hele notatet og forklarer dem kort.

Et notat som sier hva det ikke kan si, er mer verdt enn et som later som det dekker alt. Det betyr også at du ikke lover mer enn arbeidet holder. Et researchnotat reduserer risikoen for feil i manuset, men det garanterer ikke at ingenting er galt, og det bør notatet være åpent om.

• List opp søk som ikke ga treff
• Merk påstander med bare én kilde
• Bruk tre faste nivåer for sikkerhet

Gjør notatet lett å lese for andre

Manusforfatteren leser notatet med manuset ved siden av, så korte avsnitt og tydelige overskrifter hjelper mer enn lange forklaringer. Hold deg til det som er relevant for videoen. Det er fristende å ta med alt du har lest, men et notat på åtte sider med fem sider bakgrunn blir sjelden brukt.

Ordne funnene i den rekkefølgen temaene kommer i manuset, hvis du kjenner den. Da kan forfatteren gå gjennom notatet og manuset parallelt. Hvis rekkefølgen ikke er avklart, ordner du etter tema og lar forfatteren flytte rundt selv.

Les notatet høyt for deg selv før du leverer det. Setninger som er vanskelige å si, er ofte vanskelige å forstå. Sjekk også at tall, navn og datoer i notatet stemmer med kildene, siden en feil i selve notatet svekker tilliten til alt det andre.

• Korte avsnitt og tydelige overskrifter
• Følg temaenes rekkefølge i manuset
• Kontroller tall og navn mot kildene til slutt

En arbeidsgang du kan gjenta

Når du har gjort dette noen ganger, faller det i en fast rytme. Først oppdraget og omfanget, så søk og lesing, deretter funn med kilder, til slutt begrensninger og en siste kontroll. Sett av tid til den siste kontrollen, for det er der de fleste små feilene fanges opp.

I kurset øver du på denne arbeidsgangen med egne eksempler og får tilbakemelding fra instruktørene. Du lærer ikke bare å finne kilder, men å pakke det du har funnet slik at det kan brukes av andre. Det er ofte forskjellen på research som blir liggende og research som faktisk påvirker manuset.

Begynn gjerne smått. Velg et tema du allerede kjenner, lag et notat på en til to sider etter strukturen over, og la en kollega lese det. Spør hva som var uklart, og juster malen. Etter tre eller fire notater har du en mal som passer din måte å jobbe på.

Et godt researchnotat er kort, ordnet og ærlig. Det sier hva oppdraget var, viser hvert funn med kilde, og peker ut det som er usikkert eller mangler. Bygg det alltid etter samme struktur, så blir det raskere å lage og lettere å bruke. Manusforfatteren får noe å støtte seg på, og du får et dokument som tåler spørsmål i ettertid.